En bussjåfør er en mann med godt humør

Odd Gunnar sier at jobben som bussjåfør er verdens beste. Han får lov til å kjøre rundt på vakre Andøya med blide skolebarn og andre hyggelige folk. Hva mer kan en mann ønske seg?

Men denne mannen går jo som kjent ikke av veien for litt forandringer, hvis anledningen byr seg. Etter en måned som bussjåfør har han også begynt å kjøre godsbil. Han leverer varer rundt i distriktet, alt fra gasstanker og annet farlig gods til frukt og grønt, og varer til parfymeriet. Og dette er neste enda bedre, for på parfymeriet er det sånne kjekke damer!

For en entusiasme! Han er så blid for tiden, sjåførmannen min, at han, mens han sitter inne ved kjøkkenbordet, hilser på fremmede som går forbi på gata :-) Hvordan skal dette ende, tro?

Trening

På Andenes har vi alle mulige tilbud tilgjengelig :-) Kort vei til verdens metropoler (flyplassen, som er kontakten med verden, ligger ligger midt i Andenes sentrum), kino, vinmonopol, koselige kafeer, kaffe latte, kort vei til naturen og ikke minst et flott treningssenter.

Treningssenteret på Andenes er faktisk utrolig bra. Det ligger i flotte lokaler og har et godt tilbud både til de som trener i sal og de som setter mer pris på egentrening på apparater. Instruktene har bakgrunn som henholdsvis lege og fysioterapeut, så vi er garantert i trygge hender :-)

Jeg er på vei på treningssenteret nå, på spinningtime. Timene er litt anderledes enn det var på 3T i Trondheim, så jeg holder på å teste alle type timer og instruktører for å finne ut hva som passer meg best. Det er flere bra timer, men det er likevel ingenting som slår en real pulstrening på tredemølla - puh!

Men spinning er gøy det også! Vi snakkes!

Torskemølja

Av Ninette

Nå har vi endelig fått mølja i hus - torsk, lever og rogn - mange, mange kilo. Fisken er kjøpt fra båt på Bleik. Båtene kom inn i "skjømminga", fylt til randen med fisk. (De uinnvidde vet kanskje ikke hva "skjømminga" er?)

Leif, min far, er "verdensmester" i å gjøre opp fisk, i å skjære filet. Historien sier at da han i yngre år jobbet på fiskebruk, kom det klager fra den finske importøren av dyrefor, at det ikke var mat i dyreforet fra Andenes, bare fiskebein :-) Selv sier han at fluene fløy forbi kassene der beinrestene fra produksjonen hans havnet.

Det er viktig at denne kunnskapen i å gjøre opp fisk videreføres til nye generasjoner. Odd Gunnar er den som skal lære (han er jo en ung mann på 50), og Tom sier at det bare er å "hive seg uti det", for det tar 10 - 20 år å bli like flink som Leif.

De to herrene installerte seg i vaskekjelleren en kveld i forrige uke. Leif jobbet, Odd Gunnar hadde rollen som observatør og linselus. Han fikk prøvd seg med kniven, han også, det gikk bare bra (han skar ikke fingrene). Men særlig fort gikk det ikke.

Bilder fra denne øvelsen kan dere se i lysbildefremvisningen i bloggen.

I tillegg til en fryseboks full av fersk torsk, har vi hengt opp fisk til tørking bak garasjen. Det skal bli "boknafesk", en annen delikatesse. Det er flott å bo midt oppe i et sånn fantastisk matfat!

Gled dere, folkens, til dere skal komme på besøk. Hvis dere ikke liker fisk, må dere nok hente maten deres på Lysthuset :-)